Gratulerer med 17mai, feiringen av frihet og grunnloven…!

Når 17 mai komiteens Aud Finnekåsa ringte meg i mars og inviterte meg til holde tale her i dag om frihet i vår tid var jeg sammen med gode kolleger fra hele Europa for å jobbe med nettopp frihet i vår tidsalder. Hvordan internett i motsetning til såkalte fredsbevarende bomber faktisk er et fredsfremmende prosjekt og hvordan internett kan bidra til å sikre vår frihet. Det er flott å kunne stå her i dag og både brenne for, og være ydmyk for vår frihet, hvordan den er annerledes enn friheten vi gjenvant 8 mai 1945 og hvordan Stortinget akkurat har vedtatt at all informasjon om bla. telefonsamtalene og epostene våre skal lagres slik at myndighetene kan finne ut hvem vi er i kontakt med.

I tillegg til å være grunnlovsdagen representerer 17 mai mye forskjellig for mange av oss, særlig siden de fleste av oss ikke tilhører krigsgenerasjonene og ikke minst at ingen av oss har opplevd dagene på Eidsvoll og løsrivelsen fra Danmark for 197 år siden. Danskekongen “Frederik den Sjette fristilte alle sine norske undersåtter fra troskap” til ham og forventet at vi uten protest skulle underlegge oss hans svenske kollega – det siste sluttet vi heldigvis med i 1905. I bunn og grunn er denne dagen en feiering av frihet, og er det noe som fortjener en slik markering og feiring med barn, uten militærparader, er det nettopp frihet. Frihet er høyt på lista over det som gir hver enkelt av oss livskvalitet og danner grunnlaget for at vi både kan utfolde oss og vokse som mennesker og ikke minst bidra positivt til andres liv.

Dagen i dag har allerede blitt markert på mange forskjellige måter her. Det har vært et flott spenn fra minnemarkering for de falne – jeg deltok selv som russ i 1990, og med det starttidspunktet kommer det neppe til å skje igjen – til barnehageblues. Noe av det unike med 17 mai er hvordan dette er en festdag og en feiring av frihet for alle. Fra de minste barna som akkurat nå løper rundt på torget uten interesse for mine ord, russ som feirer at de er ferdig med 13 års skolegang før mange av dem starter på neste runde i utdanningsløpet. Til de eldste som fulgte togene fra utsiden av sykehjemmet i Sauheradveien. 17 mai er en dag for morsom og lettbeint feiring for alle, det er en dag om hviler på en sterk grunnmur av alvor.

I dag står vi her med en stor gjeld til tidligere tiders frihetskjempere, enten vi tenker på dagene på Eidsvoll som gav oss grunnloven vi feirer i dag, de som kjempet for Norges frihet under 2. verdenkrig eller frihetskjempere i andre land som har sloss og blødd for friheter vi alle nyter godt av i dag. Spør vi tilfeldige mennesker på torget her på Notodden i dag vil de aller fleste svare at vi har levd i et samfunn preget av frihet siden 8 mai 1945. Det gjelder desverre ikke for alle i vårt samfunn. Friheten fra 1945 er ikke en selvfølge,

frihet som ikke forvaltes og kjempes for vil ikke utvikles i takt med samfunnsutviklingen forøvring og vil forvitre. Derfor skal vi ikke bare feire friheten i dag, men dyrke den, elske den og overbevise alle rundt oss om å gjøre det samme hver eneste dag. Det er et ansvar hver enkelt av oss har! Det er et ansvar hver enkelt av oss må ta! Det er derfor et betydelig paradoks at frihet får så lite oppmerksomhet i det offentlge rom. Hele befolkningen holdes informert om når bensinprisen eller alkoholavgiftene endres, men kun et lite mindre tall vet at Stortinget nylig gjorde som de to største partiene våre ville, og innskrenket vår opplagte rett og frihet til selv å bestemme over vår private kommunikasjon.

Vi trenger frihet både som individer og grupper, og møter det daglig i mange former og bruker det forskjellig. Frihet er ikke noe vi kan ta og føle på. Vi har menneskerettighetene, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, pressefrihet osv. For noen er det viktigeste frihet til å bevege seg hvor man vil om det er til fots eller med bil. Det kan være å se på restene av Berlinmuren som er utstilt ved EU parlamentet for å minne oss om våre gode naboers nære historie. For andre igjen er det viktigste å kunne danne opposisjon til det etablerte, og mene hva man vil uavhengig av politisk ståsted. Det kan også være så enkelt som friheten til ikke å følge tradisjoner. Uansett hva hver enkelt av oss setter høyest handler friheten vi feirer i dag om muligheten til å leve vårt eget liv uavhengig av hudfarge, religion, seksuell legning, tradisjoner, generasjon, osv. Det handler også om retten til å ta dumme valg vi angrer på senere, og den friheten har vel de fleste av oss allerede benyttet?

I nyere norsk historie sto den store kampen for frihet under andre verdens krig, det ble kjempet med stor personlig risiko, mange betalte en høy pris for friheten de kjempet for – mange fikk aldri oppleve friheten når krigen var over. Det er kanskje naturlig at det er krigen og innsatsen mange nordmenn gjorde som definerer fokuset på frihet i det offentlige rom i dag, i motsetning til mange andre land har vi ikke hatt noen store og samlende frihetskamper etter krigen.

Det er kanskje derfor mange i min og yngere generasjoner finner forbilder i frihetskjempere i andre land. For mange av oss som er vokst opp på slutten av og etter den kalde krigen er det bla. Gandhi, Martin Luther King, Nelson Mandela eller Rosa Parks Jeg kan i hvert fall for egen del slå fast at det er lite som har formet meg så mye i ung alder som å lese om deres liv, kamper og prisen de betalte for den friheten de både kjempet for og vant. Vår utfordring er kanskje at vi sliter med å se hvor kampen for frihet i Norge står i 2011.

Det nærmeste vi har vært en slik kamp i Norge etter krigen er oppgjøret med den ulovlige overvåkningen på 70- og 80-tallet gjennom Lund kommisjonen. Det ble mye oppstandelse og mange var forbanna over at dette kunne foregå, noen var kanskje forbanna fordi det ble dokumentert og ikke lenger kunne ties eller tviles i hjel…?

Under krigen var radio og illegale aviser de viktigste kommunikasjonskanalene for befolkningen. I dag er det internett og mobileteknologier som driver frihet for nye grupper. Uten internett og mobiltelefoner, med bla. Norsk programvare, ville det ikke blitt noe av omveltningene og frihetskampene i nord Afrika tidligere i år. Akkuratt nå mens vi står her er det mennesker verden over som kjemper for den friheten vi feirer i dag, ofte med stor personlig risiko.

I Norge har både mobilkommunikasjon og internett blitt en integrert del av dagliglivet – også for barn og ungdom. Det er frihet i praksis. Da er det skremmende med sterke pressgrupper i Norge som ønsker å forbeholde tilgangen på mobiltelefoni og sosiale nettverk til de over 18 år – oppnår de det fjernes friheten og 17 åringer blir avhengige av foreldrenes godkjenning for å delta fullverdig i samfunnet. Jeg er skremt over hva det for eksempel betyr for unge lesbiske og homofile som ofte trenger lang tid på å åpne seg om egen legning til også til egne foreldre. I et demokrati vi må tørre å leve med frihetens pris istedenfor å feige ut å nekte andre tilgang til den friheten vi selv setter så høyt. Det er så enkelt som Arnulf Øverland skrev i 1936; “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!” Del av frihetens pris er at andre bruker friheten annerledes en vi selv ønsker.

I Norge har vi fått datalagringsdirektivet, også kjent som dld, lagring av hvem vi snakker med på telefon. Vår private kommunikasjon er ikke lenger så privat som den var.

Dere som har lest George Orwells 1984 husker kanskje at historien han skrev i 1948 begynner 4 april, da vet dere også hvilken dato Stortinget vedtok at informasjon om våre telefonsamtaler og eposter skal lagres.

Stortinget har vedtatt dette, men ville de vedtatt at Posten skal registrere hvem som sender papirbrev til hverandre? Ville vi som står her akseptert at myndighetene startet systematisk registrering av samtalene om 17 mai her på torget, i stuene der hjemme og pubene i Notodden sentrum senere i kveld? Skal vi som samfunn akseptere innskrenkninger i friheten vår bare fordi det er teknisk mulig?

Det er kanskje noen her i dag som var offer for den massive ulovlige overvåkningen i Norge på 70- og 80-tallet. Det skremmer meg når Ketil Lund, som ledet Lund kommisjonen, forteller at den ulovlige overvåkningen de avdekket samlet den samme informasjonen om folk som nå skal samles om oss hver gang vi bruker mobiltelefonen vår.

Det er kanskje ikke så farlig for friheten er det mange som tenker – jeg synes det er oppsiktsvekkende at land i Europa med forholdsvis fersk erfaring fra totalitære regimer har grunnlover som forbyr slik overvåkning. Romania, Bulgaria, Kypros & Tyskland sine grunnlover forbyr slik overvåkning av borgerne. Det bør være et tankekors når vi feirer vår grunnlov i dag.

Internett og kommunikasjon er frihet- og fredsfremmende, men friheten det bygger på er skjør og under sterkt press. Det er på denne arenaen en av de største kampene om frihet i Norge vil være fremover.

Friheten vår eksisterer innenfor rammene vi har satt sammen med det internasjonale samfunnet, og det følger av det at vi lever i et samfunn som må støtte opp under og respektere minst like store forskjeller mellom livsførsel innenfor landets grenser som vi ser på tvers av grensene. Er det noe verdenshistorien har fortalt oss er det at frihet ikke er en etablert og konstant størrelse, men en skjør og flytende verdi vi opplever forskjellig og som må kjempes for kontinuerlig.

Vi må alle ta vare på friheten tidligere generasjoner har sikret oss, og foredle den for kommende generasjoner.

Gratulerer med 17 mai og grunnloven, jeg håper dere feirer friheten vår med stolthet, og at vi står sammen om å sikre den for fremtiden!